Godt Jur

Behandling ved avsining og utrangering av høycelletallskyr kan redusere forekomsten av mastitt med 15 %. Sinbehandling blir anbefalt hvis kua har flere høye
celletallsmålinger og bakteriefunn i speneprøve. Mange produsenter kan sanere besetningen sin for mastittbakterier ved å følge anbefalingene under.

I forskningsprosjektet ”Kokkekuppet” deltok til sammen 178 besetninger i Rogaland og Midt-Norge. Tre forskjellige sintidspreparater ble kombinert med jodspenedypping, Dry Flex™ (et middel som tetter igjen spenekanalen), og ei gruppe som ikke dyppet. Resultatene er oppløftende, spesielt når det gjelder sinbehandling. Navnet på prosjektet kommer av bakterier som gir jurbetennelse hos kyr, som Staphylococcus aureus (S. aureus) og Streptococcus dysgalactiae (St. dys.).

Plagsomme mastitter
Jurbetennelse er smertefullt for dyret og kostbart for bonden. Mastitt er den dyreste sjukdommen hos norske kyr. Årsakene ligger i at mastitt påfører bonden:

• Ekstra arbeid
• Utgifter til behandling
• Tapte inntekter

Helsetjenesten for storfe tok initiativet til forskningsprosjektet ”Kokkekuppet”, for å finne effektive måter å redusere antall mastittbehandlinger. I Norge har vi nokså høy forekomst av bakterier som gir jurbetennelse hos kyr. ”Kokkekuppet” undersøkte muligheten for å redusere forekomsten av disse ved bruk av sintidsbehandling og spenedypping.

Sintidsbehandling
Resultatene fra forskningsprosjektet viser at både korttidsvirkende og langtidsvirkende antibiotika har god effekt mot både S. aureus og St. dys.

Korttidsvirkende antibiotika benyttes kun på infiserte kjertler, med 4 tuber i hver kjertel. Langtidsvirkende preparater er laget spesielt for behandling i sintida. De blir brukt i alle fire kjertler ved avsining. Produktene har lang tilbakeholdelsestid. I prosjektet ble det ikke registrert økt forekomst av bakterier som er resistente ved bruk av langtidsvirkende antibiotika.

Riktig bruk av de langtidsvirkende preparatene innebærer mindre forbruk av antibiotika, ca en fjerdedel sammenlignet med bruk av vanlige tuber.

Spenedypping
Spenedypping med jod i råmelksperioden ga en positiv effekt. I vanlige besetninger er det sannsynlig at effekten ikke er stor nok til å veie opp kostnadene ved dypping. Mastittforekomsten i besetningen må være høy for at joddypping av alle kyrne er økonomisk forsvarlig. Prosjektet undersøkte også DryFlex™, et middel som lager en hinne for å tette igjen spenekanalen i sintida. Dette middelet hadde ikke positiv effekt. DryFlex™ er nå trukket fra markedet.

Systematisk arbeid
For å få en vellykket effekt av sintidsbehandling, er det viktig at produsenten jobber systematisk for å vurdere og velge ut kyr til behandling. Gjentatte høye celletall (geometrisk middel > 100 000 i tre målinger), og mastittbakterier i speneprøve tatt før avsining er fornuftige kriterier. Men ikke alle kyr egner seg for sinbehandling, noen bør slaktes i stedet.

Styrt utrangering
Kyr som har celletall over 600 000 – 700 000 bør ut av produksjonen. Det samme gjelder dyr som har en lang historikk med behandling mot jurbetennelse, og kyr som på tross av behandling ved avsining har bakterier i melka etter kalving. ”Kokkekuppet” og tidligere forskning viser at det er liten sjanse for å få disse friske. Utgifter til behandling vil være bortkastet. Men de bør utrangeres på økonomisk riktig tidspunkt i laktasjonen. For mange vil det si 2 – 3 måneder etter kalving, før en bruker penger på å inseminere dem.

Det blir anbefalt å ta speneprøve av kyr som har blitt behandlet ved avsining 6 dager etter kalving. Resultatet av prøven er verdifull informasjon når en skal vurdere hvilke dyr som skal utrangeres og hvilke som skal fortsette i produksjon.

Produksjonsstyring
Helsetjenesten for storfe ønsker nå å bruke resultatene fra ”Kokkekuppet” til å lage et produksjonsstyringssystem for jurhelse. Informasjon fra Helseutskriften eller ”Helsedata på internett” er verdifull når produsenten skal vurdere dyr til sintidsbehandling og utrangering. Rådgiver og veterinær er viktige sparringpartnere i dette arbeidet. I ”Kokkekuppet” ble resultatet best i besetningene der produsenten hadde et nært og godt samarbeid med rådgiver og veterinær.